Den feite følelsen

Tekst: Psykolog Asle Halvorsen. Foto: istockphoto
Artikkelen har tidligere vært publisert i ROSInfo

Feitefølelsen, tjukkfølelsen, å føle seg tykk, dette fenomenet har mange navn og er en opplevelse mange forteller at de har. Den blir ofte beskrevet som å komme kastet over en. Plutselig føler man seg 10 kg tyngre. Plutselig er det som man eser ut av klærne og fettet svulmer og er i ferd med å rakne buksen eller spjære t-skjorten.

Fenomenet er reelt. Det vet vi fordi det gir mening for så mange. Vi vet også at det ikke er noen sammenheng i forhold til om man er undervektig, normalvektig eller overvektig, man kan få den uavhengig av hva man faktisk veier. Samtidig kan vi kverulere over et par aspekter ved denne følelsen, og så kan vi kverulere om det er en følelse.

Hva vet vi?
Først av alt. Dersom man plutselig føler at man går opp 10 kg eller mer på kort tid føles det reelt, men det er likevel ikke mulig. Og vi kan være enda sikrere på at de 10 kg man ikke har lagt på seg på kort tid ikke er fett. Hadde man gått på vekten like før man fikk feitefølelsen og så veid seg når man hadde den, hadde man sett at vekten var innenfor det man kan kalle stabil vekt. De fleste som har veid seg flere ganger i uken, eventuelt flere ganger om dagen, vet at vekten vår varierer hele tiden. Har man en stabil vekt er det normalt å variere innenfor et spektrum på 3 kg og variasjonen handler først og fremst om veskebalansen vår, samt hva vi har i magesekken til en hver tid. Det er altså i hovedsak vann inn og vann ut av kroppen som gjør at tallet på vekten endres.

Det er først når man har målinger over mange uker, som viser at man jevnt og trutt har gått opp utover den normale variasjonen på 3 kg, at man kan konkludere med at man går opp i vekt. Vi vet også at fett og
muskelmasse er ekstremt stabilt og dersom man får endring i disse er det sakte prosesser som ikke endres over natten. Skal man gå opp 10 kg i muskel og fettmasse må man spise 70 000 kcal mer enn det man trenger for å ha stabil vekt. Det er nesten 500 brødskiver med smør og pålegg i tillegg til det man spiser for å dekke sitt daglige energibehov.

Er feitefølelsen en følelse?
Med denne kunnskapen vet vi at feitefølelsen ikke gir oss sann informasjon om hva som skjer med kroppen. Opplever vi at vi plutselig føler oss tykkere kan vi derfor være sikre på at det ikke er det som har skjedd.

Så, er feitefølelsen en følelse? Følelser er noe det er vanskelig å snakke om, da vi må oversette dem med tanker og ord. Dersom jeg føler meg redd kan ikke noen andre føle akkurat hvordan jeg har det, men de kan forstå det med bakgrunn i at jeg med ord beskriver hvordan det føles. Videre kan de tenke at de forstår hvordan jeg har det fordi de selv har hatt samme opplevelse, og så blir vi enige om at den opplevelsen kaller vi «redd».

Med bakgrunn i hvilke følelser mange mennesker i forskjellige kulturer kjenner seg igjen i, prøver forskere å bli enige om hvilke grunnleggende følelser vi mennesker har. Det finnes forskjellige teorier på dette og på akkurat hvor mange følelser vi har. Eksempler på grunnleggende følelser kan være sinne, avsky, frykt, glede, tristhet og overraskelse. Det er ingen som har foreslått «å føle seg tykk» som en grunnleggende følelse, nettopp fordi det til tross for at den gir mening for mange, samtidig ikke gir mening for veldig mange andre. Noen vil mene at det er en kulturell følelse fordi det gir mening for flere i noen kulturer, men også i de kulturene er det mange følelsen ikke gir mening for. (Artikkel fortsetter under bildet)

Den feite følelsen, artikkel av Asle Halvorsen

Følelsenes funksjon
Hva er så feitefølelsen? Sannsynligvis er den en grunnleggende negativ følelse, pluss en tolkning av følelsen, som igjen blir tanker og dermed skaper feitefølelsen.

Det er vanlig å tenke om negative følelser at de har en funksjon. Opplever vi frykt er dette en intens opplevelse, som er ubehagelig og som vi vil bli kvitt. Når vi opplever frykt er det også utrykk for at hjernen og kroppen vår settes i en tilstand der vi er klar over frykten og bruker det vi har for å bli kvitt den og bli trygg. Dersom vi da gjør noe og blir trygg, kan vi kjenne at frykten forsvinner. Blir du møtt av en rasende hund, som ser ut som den vil gyve løs på deg, vil du oppleve frykt. Klarer du å unnslippe denne faren vil frykten slippe taket. Vi kan da si at frykten hjalp deg til å bli kvitt frykten. På denne måten kan vi si at negative følelser kan hjelpe oss å komme bort fra det som skaper dem og bli kvitt dem. I ytterste konsekvens hjelper negative følelser oss å overleve.

Unngåelse
Dersom man føler frykt for noe som egentlig ikke er farlig, for eksempel en norsk edderkopp, vil man også kunne bli kvitt frykten ved å komme seg i «sikkerhet». Dette vil imidlertid være en uhensiktsmessig måte å løse det på da norske edderkopper ikke er farlige. Dersom du da alltid kommer deg bort fra steder der du finner ufarlige edderkopper, eller unngår steder du tror det kan være edderkopper, vil det fort kunne hindre deg å gjøre mange ting du egentlig har lyst til å gjøre. Vi kan i et slikt tilfelle kalle frykten en fobi og løsningen for unngåelse.

Unngåelse er ofte en måte å håndtere fobien på som opprettholder fobien. Man blir altså ikke mindre redd for det man har fobi for ved å unngå det. De mest effektive behandlingene for fobier går ut på å ikke unngå det man er redd for, men på en eller annen måte utsette seg for dette og oppleve av det blir trygt uten å stikke av.

Dersom man opplever frykt uten å vite hva som utløser frykten kalles det ofte angst. Angst er da en frykt der du ikke blir utsatt for noe virkelig farlig eller noe du har en fobi for. Ved angst vender man derfor ofte oppmerksomhet innover i kroppen i motsetning til ved frykt der man følger med på den sinte hunden eller ved fobi der man følger med på eller unngår edderkoppen. Ved angst blir man ved å vende oppmerksomheten innover, oppmerksom på at hjertet slår, at hendene blir svette, at det blir vanskelig å puste og at tankene farer rundt. Samtidig har man ikke noe å unnslippe og man blir ofte helt lammet. Angst er en ekstremt ubehagelig opplevelse, men heldigvis finnes det gode behandlinger for dette.

Å se bak feitefølelsen
Hva så med feitefølelsen? Den oppleves som en negativ følelse og er noe man vil bli kvitt. Føler jeg meg feit vil jeg da gjøre noe som vil dempe dette eller motvirke dette. Løsningen kan da være å ikke spise, å trene eller for eksempel å kaste opp det jeg akkurat har spist. På den måten kan jeg bli litt trygg igjen helt til feitefølelsen kommer tilbake. Noen får også en tanke om at nå er jeg så feit og ekkel at det kan være det samme hva jeg putter i kroppen, og så spiser man noe man vanligvis prøver å unngå fordi det ikke betyr noe likevel, før man så tar tak igjen og forsøker å ta kontroll ved for eksempel å kaste opp, å spise lite, la være å spise eller lignende. Men, når vi vet at feitefølelsen ikke er en følelse og at den ikke har noe med hva som skjer med kroppen og vekten å gjøre, kan vi si at disse løsningene ikke løser det som egentlig kan være problemet. Disse løsningene vil bare opprettholde feitefølelsen på sikt.

På grunn av feitefølelsen, opplever mange med spiseforstyrrelser i mindre grad grunnleggende negative følelser direkte. I stedet kommer disse følelsene ofte forkledd som å føle seg tykk.   

Dersom vi tenker at feitefølelsen er en negativ følelse pluss en vurdering med noen tanker, er en mulig løsning å få tak i den grunnleggende negative følelsen. Kommer feitefølelsen kan du jobbe med først å merke at den kommer. Deretter kan du huske på at du ikke er blitt tykkere og så forsøke å få tak på hvilken negativ følelse som ligger bak. Kanskje viser det seg at du ble trist for noe? Kanskje ble du redd eller sint? Da kan man forsøke først å godta at man har denne negative følelsen. Deretter kan man vurdere om dette er en følelse man bare må holde ut, eller om man kan gjøre noe aktivt for å bli kvitt den akkurat nå, og dermed få det bedre. Når situasjonen er over kan man tenke tilbake og bruke det man har opplevd for om mulig å planlegge hvordan man skal håndtere dette på en enda bedre måte neste gang det skjer. I tillegg kan man passe på å spise regelmessig og nok.

Dersom man spiser lite store deler av dagene eller slanker seg i perioder vil hjernen bli påvirket av dette. En hjerne som lever i en sulten kropp vil i liten grad være i stand til å håndtere negative følelser, vanskelige tanker og problemer i livet på en god måte. Dette er et av grunnlagene for hvorfor så mange behandlinger for alvorlige spiseforstyrrelser vektlegger regelmessig spising og stabil vekt utenfor undervekt før man jobber med ting som tanker, følelser og relasjoner. En sulten hjerne vil i liten grad kunne jobbe med så krevende ting på en god måte.