Hullet i skolen

Tekst: Kristin Stotesbury, illustrasjon: Kristin Olsen. Artikkel har tidligere stått på trykk i ROSinfo.

Skolen skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre livene sine. Lever den opp til disse kunnskapsmålene? Får barn og unge tilstrekkelig opplæring om hvordan de bevarer helsa? Den psykiske helsa. Som tross alt er en del av folkehelsa den også. Når skal den likestilles?

Realiteten
I Norge har mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge psykiske vansker. Dette viser nye tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mange vokser av seg vanskene, men like ofte øker problemene om man ikke griper inn.

For mange er det utenkelig å be om hjelp. Redselen for å ikke bli tatt på alvor, for å ikke være hjelpen verdig, for å virke svak, for å ta av maska, for å vise et uretusjert alvor - Lista er lang.

Tallene viser at i løpet av de siste tolv månedene har kun 20 prosent av de med betydelige psykiske symptomer kontaktet helsevesenet for plagene sine. Et bekymringsverdig lavt tall.

Logisk nok er plager som har fått lov å vokse lenge, vanskeligere å kurere. Løsningen burde være å ta fatt i problemene, før de blir for store. Dette ser ikke ut til å være normalen. Hvorfor ventes det med å be om hjelp? Hvorfor forebygges det ikke?

Jeg tror samfunnet har misforstått. Angst, atferdsforstyrrelser, depresjon, søvnvansker og andre symptomer trenger ikke være av en karakter som krever diagnose før hjelp oppsøkes. Disse psykiske plagene kan forebygges og bli tatt på alvor før de utvikles til noe uutholdelig. Det kan virke som om helsesystemet vårt går etter prinsippet hjelp først etter diagnose, ikke hjelp til å holde seg frisk, til å forebygge diagnose.

Dette kan mulig også forklare hvorfor det ventes med å be om hjelp. Vi må være på et problematisk nok sted, i samfunnets øyne, for å bli tatt på alvor. Det er her det hele skurrer. Hele poenget er vel å forhindre utviklingen av tyngende forstyrrelser? Alle psykiske lidelser reduserer læringsevne og går ut over skoleresultatene. Minst like viktig er det hvor drastisk psykiske plager preger livskvaliteten. Hvorfor tas det ikke på alvor?

Opplæring
Vi lærer om kroppen, om hvordan den fungerer, men ikke hvordan tankene kan styre den. Følelser kan være ubehagelige, men tross alt nødvendige. Vet vi egentlig hvorfor? Og hvordan skal vi vite at angsten viker fra normalen, om det aldri blir snakket om?

Til en forandring kunne det vært nyttig med en faglærer som fortalte at karakterer faktisk ikke er det viktigeste i livet. At sorg går over, at sinne er akseptabelt og at det perfekte ikke finnes. En som formidler at så lenge man klarer å leve, har man faktisk kommet ganske langt i livet. Da hadde man kanskje også klart å minske at hver tredje ungdom dropper ut av videregående skole. Presset er for stort blant generasjon perfeksjon!

God psykisk helse er grunnlaget for god selvfølelse, omsorgsevne og opplevelsen av livsmestring. Derfor må det på plass i undervisningen, i alle landets skoler. Dette stadfester heftet «Boken som mangler», et samarbeidsprosjekt for å få psykisk helse inn i læreplanen. Om kostnadene for å reparere skadene er større enn tidlige intervensjoner og forebyggende tiltak har vi vel en vinn-vinn situasjon?

Gjennombrudd
Et steg er tatt i riktig retning. 13. april 2016 kom stortingsmeldingen: Regjeringen vil prioritere folkehelse og livsmestring i skolen. Et etterlengtet gjennombrudd. Da Røe Isaksen presenterte stortings-
meldingen la han vekt på at skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever press.
– Vi er glade for at kunnskapsministeren har lyttet til et samlet råd fra elever, brukere, lærere og fagfeltet. Barn og unge trenger kunnskap for å forstå seg selv og ta gode valg i livet. Dette uttaler Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard i forbindelse med stortingsmeldingen.

Oppfølging
Foreløpig ser det ikke ut for at verken ventetiden eller køene i helsevesenet blir særlig mindre. Mulig det er på tide å opprette et nytt system? Arne Holthe og Randi Talseth skriver i «Tidsskrift for norsk psykologforening» om muligheten ved å bygge ut psykisk helsehjelp i skolen. De viser til hvordan man klarer å få til tannhelsen blant unge og at vi på bakgrunn av dette skulle klare å få til det samme med den psykiske helsen. Et legitimt poeng. Står tannhelsen høyere enn den psykiske helsen?  

Et forslag om å kartlegge den psykiske helsen til alle barn i Norge ved å fylle ut et elektronisk spørre-
skjema, blir foreslått av Holthe og Talseth. Ordningen vil koste en skoletime hvert år. Slik kunne de elevene som har svar som vitner til psykiske lidelser, tilbys samtale, slik barn med begynnende tannråte tilbys oppfølgende tannbehandling. Er det ikke behov for oppfølging, er saken grei. Er det behov, kan skolehelsetjenesten tilby en begrenset utredning eller behandling. Barn som trenger mer omfattende hjelp, kan henvises videre til spesialisthelsetjenesten. På denne måten ville mulig terskelen for å fortelle om problematiske forhold vært redusert. Tidlig hjelp, er god hjelp.  

Innkallelse til skoletannlegen er helt naturlig. Kan innkallelse til skolepsykolog bli like naturlig?