Kroppspress og spiseforstyrrelser

– uavhengig av kjønn

Tekst: Cathrine Nitter, kurs- og foredragsholder i ROS

Spiseforstyrrelser, kroppsbildeforstyrrelser, og vanskelige følelser knyttet til kropp, mat og vekt har lenge vært akseptert som «kvinnelidelser», noe som gjenspeiler seg i litteratur og forskning knyttet til disse temaene. Tradisjonelt sett kan man si at det er kvinner som har lidd mest når man ser på seksualisering og objektivering knyttet til kropp opp gjennom tidene. Kvinner har typisk høstet status basert på sitt fysiske utseende, i langt større grad enn menn. Men i dagens Norge er kjønnsroller, kroppspress og kroppsidealer blitt mer og mer likt. I dag stilles det strenge krav til begge kjønn når det gjelder å mestre forelderrollen, karriere, kropp og utseende.

Spiseforstyrrelser og kroppspress rammer både kvinner og menn. Det snakkes mye om kroppspress rettet mot unge jenter. Dette er viktig å snakke om. I langt mindre grad snakkes det om kroppspresset mot gutter/menn. I ROS har vi lenge erfart at gutter/menn opplever at det å stå frem med spiseforstyrrelser er vanskelig - nettopp fordi det er akseptert som en kvinnelidelse. Mange gutter/menn føler de må være «kjempesyke» for å i hele tatt bli trodd, eller at de har en følelse av at omgivelsene rett og slett ikke vil akseptere at tanker rundt mat, kropp og vekt er vanskelig for en gutt/mann.

Når det gjelder mannens utseende har det aldri før stiltes strengere krav til hvordan han skal se ut. Han skal være slank, muskuløs, markert og ha lav fettprosent- et ideal som er nærmest umulig å oppnå med mindre man går inn i en svært rigid tilværelse bestående av overdrevet fokus på kropp, mat, utseende og trening. Jeg mener ikke at alle som har «idealkroppen» har et anstrengt forhold til kropp, mat og vekt. Poenget er at dette kroppsidealet kan skape et enormt press for mange gutter/menn, noe som for mange kan gi utslag i en overopptatthet, og i verste fall en spiseforstyrrelse. Massemedia er mettet med usunne budskaper knyttet til blant annet kropp, utseende, trening og kosthold. På mange måter «normaliseres» en ekstrem atferd knyttet til kropp, og man får en illusjon om at det å være rigid og å til enhver tid være streng med seg selv er «sunt» og «normalt».

Spiseforstyrrelser er ikke en kvinnelidelse. Basert på de dataene vi har om spiseforstyrrelser er 10-20% av mennesker med spiseforstyrrelser menn, og mulig er det store mørketall her. Dette kan ha ulike årsaksforklaringer. Mulig er måleapparatene som brukes i forskning bedre egnet til å fange opp kvinner, nettopp fordi de lenge har vært akseptert som en kvinnelidelse. Videre kan det anses som ekstra skam og tabu for en mann å stå frem med noe som er mer akseptert som en kvinnelidelse, som igjen gjør at menn vegrer seg for å snakke om disse tingene. Når det er sagt må jeg tilføye at kjønnsfordelingen blant den største gruppen med spiseforstyrrelser, overspisningslidelse, er nærmere 50-50.

Vi må jobbe for en økt aksept for at utfordringer knyttet til kropp, vekt og mat også rammer gutter/menn, og for at de som kjenner på denne problematikken føler at dette er noe de kan snakke om, både med behandlingsapparatet og generelt. ROS ønsker å utfordre denne «båssettingen» og «kjønnsdelingen». I en verden hvor kjønnene blir mer og mer lik, og hvor kjønn (forhåpentligvis) får mindre og mindre betydning, må vi jobbe for å kunne snakke om spiseforstyrrelser, kroppspress og kroppsidealer uten å referere til kjønn.