|
|
| |
|
|
| |
Hva er en spiseforstyrrelse?
Spiseforstyrrelser
er -
når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat,
kropp og vekt begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten.
Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte for første gang i ungdomsårene. Tall basert på norske undersøkelser, kan tyde på at så mange som 50 000 kvinner mellom 15 og 45 år trenger hjelp for en spiseforstyrrelse. Man regner med at 10-20% av de som har en spiseforstyrrelse er menn.
Årsakene ved spiseforstyrrelser er sammensatte. Det er vanlig å skille mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold.
Disponerende forhold er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse. Noen kjente disponerende forhold er arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og tynnhet som skjønnhetsideal.
Utløsende forhold kan være tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold ved idrett, krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller der tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt i forhold til prestasjon, kan også virke inn.
Vedlikeholdende faktorer kan være opplevd nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av å mestre noe, dempe indre uro og spenning eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptom som er utløst av feil- eller underernæring, som depresjon, utmattelse eller vedvarende uro. Vi kan si at sykdommen noen ganger kan bli selvforsterkende.
Tidligere var det fokus på at spesielle forhold ved familien kunne være utløsende for spiseforstyrrelse. Det er ikke holdepunkt for dette. En tror at spesielle familiemønstre, som en tidligere beskrev, like godt kan være en konsekvens av det å ha et medlem med en alvorlig spiseforstyrrelse.
Diagnosekriteriene deler spiseforstyrrelser inn i tre hovedtyper: Anoreksi, bulimi og overspising.
Anoreksi
Anoreksi er kjennetegnet av et sterkt nedsatt matinntak, både mengde og type, med påfølgende vekttap, som gjerne innledes viljemessig. På tross av vekttapet opprettholder personen ekstremt stor fysisk aktivitet. Personen benekter som regel å være syk, spesielt i sykdommens tidlige faser. Hos kvinner og jenter opphører menstruasjonen. Personen får ofte en forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form.
Bulimi
Bulimi karakteriseres ved overspisingsperioder etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler/ vanndrivende midler/faste og ekstrem trening. Personen har som oftest normal vekt. Overspisingsepisodene er ikke knyttet til fysisk betinget sult.
Både anoreksi og bulimi kan føre til alvorlige komplikasjoner. Forstyrrelser i blodets mineralbalanse kan bl. a. føre til søvnløshet, depresjoner, nedsatt konsentrasjonsevne, anfall av svimmelhet og livstruende kramper.
Overspising
Overspisingslidelse kjennetegnes ved episoder med overspising uten oppkast eller annen renselse. Personen er vanligvis overvektig. Heller ikke her er overspisningsepisodene knyttet til fysisk betinget sult. Mange som overspiser går stadig på slankekurer for å holde vekten nede.
|
|
| |
|
|
|
|
|