|
|
| |
|
|
| |
Hvem kan bli likemenn?
Det bærende prinsippet i likemannsarbeidet er at det bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenbasert erfaring. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at én av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Denne personen blir gjerne kalt likemannen.
Å ha et reflektert forhold til sin spiseforstyrrelse er nødvendig om en skal makte å se helhetlig på situasjonen og være til hjelp for andre. Mer enn noe annet er likemannen et medmenneske.
Likemannen må ha evne til å lytte og sette den andre i fokus. Som likemann må du respektere den du skal gi støtte og hjelp. I likemannsarbeidet er det ikke aksept for en ovenfra-og-nedholdning. I likemannsarbeidet møtes mennesker som likeverdige.
Likemannsarbeidets grunntanke bygger på frivillig, ulønnet innsats. Likemannen mottar derfor ingen godtgjørelse for arbeidet, men hun eller han bør få dekket de utgiftene vedkommende har til for eksempel telefon eller reiser.
Arbeidet skal være ulønnet av den enkle grunn at dersom den ene parten får penger for å hjelpe den andre, da dreier det seg ikke lenger om likemannsarbeid men om profesjonell omsorg.
Likemannsarbeidet spenner over et bredt spekter av aktiviteter. Men samtalen er fortsatt det sentrale elementet, enten den skjer i grupper, på tomannshånd, på telefon eller via internett.
ROS har som mål å skolere alle likemenn i likemannsarbeid. Det er viktig å være bevisst ansvaret, at grensene mot terapi ikke oversskrides.
|
|
| |
|
|
|
|
|