Om spiseforstyrrelser

På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på.

Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.

Ofte er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere et følelseskaos på. Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer derfor som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, å aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.

Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på "riktig" kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten.

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

  • Vekttap eller vektoppgang
  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

Hvem rammes ?

Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse.  Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder.  Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent:

– Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer.

– Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn.

– Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende.

Spiseforstyrrelsen som diagnose

Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser dele ofte  inn i fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange som har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og trening ikke vil kjenne seg igjen i de ”rene” diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å ” vandre” mellom de ulike diagnose eller å ha deler av de ulike formene på samme tid. 

Under kan du lese mer om de ulike diagnosene.

Anoreksi / Anorexia Nervosa

Bulimi / Bulimia Nervrosa

Overspisingslidelse

Uspesifiserte spiseforstyrrelser / EDNOS

Spiseforstyrrelser og andre lidelser

Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet (dobbelt-diagnoser).

Rus, angst og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen. Angst og depresjon kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen. Selvskading er også et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser.

Hjelp til selvhjelp

Behandling

Støtt oss i kampen mot spiseforstyrrelser, bli medlem