Artikler

Her finner du artikler og innlegg fra ROS, relatert til psykisk helse og spiseforstyrrelser.

Hvordan snakke med barn når vi har det vanskelig?

De fleste foreldre har et naturlig ønske om skåne barna sine fra det som er vondt. Men i følge faglig leder Line Orvedal og rådgiver Linn Bæra i ROS, er åpenhet ovenfor barna helt essensielt når man selv har det vanskelig.

Sjølvkjensla

Sjølvkjensla er på mange måtar vår grunnmur, vår «indre søyle», og handlar om den overordna opplevinga vi har av oss sjølve og kva verdi vi har som menneske.

Veien til åpenhet

For Celine har det å være åpen blitt svært viktig i prosessen mot å bli frisk.

Hverdagens regnestykke

Hvordan skal jeg trøste deg, når det er min skyld at du gråter? Det jeg er mest redd for, er at jeg aldri skal kunne tørke din siste tåre..

Å bli fri

Celine Henriksen beskriver sin prosess på veien mot å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.

Jeg vant livet tilbake

Malin skriver om sin tøffe kamp mot spiseforstyrrelsen, og hvordan hun vant livet tilbake.

Den store istesten

Hva er egentlig formålet med med avisenes istester, og hvordan skal vi bruke dem? Asle Halvorsen reflekterer.

Kompetanse i å bli frisk

Juni Raak Høiseth deler sin verdifulle kompetanse i å bli frisk.

Med svart belte i livet

Vi intervjuer Marianne Clementine Håheim, forfatter av den sterke boken "Svart belte".

Myten: Spiseforstyrrelser og undervekt

Det finnes en del myter om spiseforstyrrelser. To av de mest uheldige er at man først har en alvorlig spiseforstyrrelse når man er undervektig, og at personer som har en spiseforstyrrelse og er undervektig, har lyktes i sammenligning med personer med spiseforstyrrelse som er normalvektig eller overvektig. Dette må avkreftes igjen og igjen.

Å finne mening i hurtigsamfunnet

Psykolog Trond Haukedal skriver om hvordan vi kan finne mening i hurtigsamfunnet, og viktigheten av å føle oss god nok.


Den meningsbærende kroppen

Kan vår egen fysiske kropp være en konstant og fysisk påminnelse om vår egen dødelighet?

Min historie

Jeg våkna på sjukehuset og så søstra mi og pappa stå ved enden av senga. Hvordan hadde jeg havna der? Hva var det egentlig jeg hadde gjort i natt?


Når bare det beste er godt nok

Hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom perfeksjonisme og spiseforstyrrelser?


Uten pust er vi ingenting

Med hjelp av pusten har Kine sluppet smerten fra tidligere erfaringer, og bruker nå sine ressurser på å hjelpe andre. Sårbarhet som styrke til sitt fulle.

Trening på godt og vondt

Treningen som egentlig skulle være, og fram til et tidspunkt, har vært et gode – med overskudd, mestring og glede, blir for mange noe helt annet. Enten som et stressmoment i seg selv, eller som en del av en spiseforstyrrelse, styrt av rigide regler og et kontinuerlig «aldri godt nok».

Hva skiller den gode treningen og den destruktive? Hva handler det om? Hvorfor skjer det? Hvordan kan vi snu det destruktive?

Forebygging virker

Gjennom sitt doktorgradsarbeid, har Marianne Martinsen vist at det er en høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå enn andre ungdommer. Men det er mulig å forebygge.

Det perfekte kosthold

"Foredraget var en nøye innføring i hvordan lage det perfekte kostholdet for et barn. Hun hadde fokus på hva som er sunn mat og hvor mange gram av forskjellige viktige fettstoffer vi burde få i barna våre daglig. Jeg fikk god anledning til å betrakte tilhørerne mens ernæringsfysiologen snakket. Alle som satt der var foreldre til små barn. Alle ønsket det beste for sine barn. Noen av dem noterte flittig, flere stilte spørsmål og spørsmålene ble mer og mer tekniske om hva man burde gi barna og hva man burde unngå. Til tross for en engasjert stemning var det ingen smil å se. Foreldrene var fokuserte, men det var redsel i luften og en felles følelse av at ”her må vi vokte oss for å gjøre feil”. Noen foreldre så ut som de satt og krøket seg og helst ville forsvinne gjennom et hull i gulvet."

Det menn ikke snakker om

Forskning fra de siste ti årene indikerer at langt flere menn har symptomer på spiseforstyrrelser enn tidligere antatt og at de har et noe annerledes symptombilde enn kvinner.

Seksualitet og spiseforstyrrelser

Som rådgivere i ROS gjennom mange år, og gjennom møter med
mennesker som har en spiseforstyrrelse eller et problematisk forhold til mat og kropp, har seksualitet vært et tema som ofte tilfeldig blir berørt i samtalen. Det er også vår erfaring at det snakkes svært lite om seksualitet, både innenfor terapifeltet og i samfunnet generelt. I de tilfeller hvor dette har blitt et samtaleemne, opplever vi hvor viktig dette temaet er for mange å få snakket om.

Lillekulturen

Bilder og ord som fremviser ulike idealer strømmer mot oss hver dag. Kroppsidealer, sunnhetsidealer, fasadeidelaer er en stor del av vår kultur og påvirker oss på ulike måter. Kan vi gjøre noe for å stå bedre rustet mot presset som vi vet kan gjøre oss syke?

Relasjonell kompetanse

Mange mennesker som kommer i kontakt med hjelpeapparatet opplever å ikke bli møtt på en verdig måte, og å ikke bli forstått på bakgrunn av sin livssituasjon. Manglende informasjon, kommunikasjonssvikt og krenkelser i møte med behandlingsapparatet er dessverre noe vi fortsatt både hører og leser om, og erfarer.

Et helsefarlig syn på helse

Er det moderne samfunnets syn på hva som er god helse direkte helsefarlig? Lever vi i en kultur som gjør oss mer sårbare i møte med livets plager? Dette var utgangspunktet for temakveld i ROS der Morten Lystrup var foredragsholder.

Den moderne skammen

Hva er egentlig skam? Kan vi forstå den? Og hvilken betydning har skam for våre liv og helse?

5:2 = spiseforstyrret atferd satt i system

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en brukerorganisasjon som har jobbet med personer berørt av en spiseforstyrrelse i over 30 år. Hver dag møter vi mennesker med et vanskelig forhold til kropp, mat og følelser. Basert på vår erfaring vil vi advare mot 5:2 dietten, som kan betraktes som spiseforstyrret atferd satt i system.

Overspisingslidelse som diagnose

18. mai 2013 ble overspising definert som en egen diagnose i diagnosesystemet for spiseforstyrrelser (DSM-5). Dette vil forhåpentligvis bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt sykdommen, og dermed bedre hjelp for dem som lider av overspising.