Ofte stilte spørsmål

Lurer du på noe angående spiseforstyrrelser? Det er helt sikkert flere som lurer på det samme. På denne siden vil vi samle en del av spørsmålene som ofte går igjen, og forsøke å besvare dem best mulig.

----------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål
Hvordan forholder vi oss til mat og måltider hjemme? Det er alltid uro og krangling rundt bordet, og dette går ut over hele familien. Skal vi la vår datter som har en spiseforstyrrelse få velge hva vi skal ha til middag hver dag? Og skal hun få lov til å hoppe over frokosten og spise kveldsmat alene på rommet sitt, slik hun selv ønsker?
Fortvilte foreldre

Svar
Diskusjoner og konflikter rundt mat og måltider er ikke en uvanlig problemstilling i familien ved spiseforstyrrelser. Frykten for mat og behovet for kontroll hos den berørte gjør det ofte vanskelig å tilpasse seg familiens behov og ønsker. For på best mulig måte å hjelpe den syke kan det være fornuftig å fortsette å lage den maten dere vanligvis lager, uten ekstra og spesielle matsorter. Dette bidrar også til å ivareta resten av familiens ønsker og behov.

Faste og regelmessige måltider er viktig, men unngå store diskusjoner og krangel rundt matbordet. Samtaler og utfordringer knyttet til måltider bør tas opp på andre tidspunkt enn ved måltidet.

Som svar på spørsmålet om hvorvidt datteren deres skal få lov til å spise alene på rommet, kan vi generelt anbefale at hun deltar på fellesmåltider med resten av familien. Gjennom samtale med datteren deres kan dere forsøke finne ut av grunnen til at hun ønsker å hoppe over frokosten eller spise alene på rommet sitt. Har det sammenheng med konfliktfylte og masete måltider? Eller handler det om andre ting?  Uansett årsak vil målet være at hun vender tilbake til et normalisert kosthold og en regelmessig måltidsrytme. Den beste måten å oppnå dette på er å være tydelige forbilder for henne og ivareta hele familien. 

----------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål
Jeg er redd for at min venninne har fått en spiseforstyrrelse. Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun nekter for at noe er galt. Hva kan jeg gjøre?
Bekymret jente, 14
 
Svar
Det er helt vanlig at en person som er på vei til eller har utviklet en spiseforstyrrelse ikke erkjenner problemet. Dette kan være fordi det for mange i starten ikke nødvendigvis oppleves som et problem, men snarere som en løsning på vanskelige tanker og følelser. Det kan gi en følelse av å ha kontroll over livet. Det kan derfor ta tid før spiseforstyrrelsen blir erkjent og oppleves som et problem for den det gjelder.
 
Som venninne kan det være viktig å skaffe seg mest mulig kunnskap om og forståelse av hva spiseforstyrrelser egentlig handler om. Kunnskap om lidelsen kan bidra til at du føler deg tryggere og har en større forståelse når du skal ta opp dine bekymringer. Vær åpen og ærlig på det du opplever og ser. Ikke mistenkeliggjør og anklag din venninne for å være syk, men si at du er bekymret for de endringer du ser hos henne.  Ofte kan det være lettere å få en god samtale ved å formidle bekymring knyttet til sosiale eller personlige endringer eks. virker lei seg, isolerer seg, ser sliten ut med mer. Vær varsom med å ha fokus på endringer knyttet til mat, kropp og vekt. Da dette kan virke mot sin hensikt og være opprettholdende for spiseforstyrrelsen.

Aksepter og vær forberedt på at vedkommende kan reagere med sinne, gråt eller ikke ønsker å snakke med deg. Ved stor motstand kan det være fornuftig å avvente litt, for på et senere tidspunkt ta opp igjen dine bekymringer med venninnen. Fortsett å vis at du bryr deg. Søk råd og støtte hos andre, uten å være for utleverende – husk at tillitt er viktig for å komme i dialog med den det gjelder.    

----------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål
Kan jeg ha en spiseforstyrrelse? Jeg har problemer med å få i meg nok mat, samtidig som jeg trener ganske hardt hver dag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg kan henvende meg.
Gutt, 18
 
Svar
Overgangen fra det å være opptatt av riktig kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelser er ofte glidende og diffus. Det skjer ofte over tid, hvor det som i utgangspunktet skulle være noe bra for en selv, har blitt noe problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring.

Det å kunne snakke med noen om hvordan du har det kan være hensiktsmessig. Det å få satt ord på tanker og følelser rundt dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon. Søk hjelp hos fastlegen som sammen med deg kan vurdere behov for videre behandling.

Les mer om spiseforstyrrelser

----------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål
Jeg har en datter som har en spiseforstyrrelse. Hun trenger hjelp. Hvor finnes det behandling og hvor lang tid tar det før hun blir frisk?
Far
 
Svar
For hjelp og behandling av spiseforstyrrelser, se vår side om Behandling.

Hvor lang tid det tar før en blir frisk fra en spiseforstyrrelse er svært individuelt og avhengig av flere faktorer. Ønske om å ta imot hjelp for den det gjelder kan i seg selv være en lang prosess, hvor ambivalensen er stor. Det å være villig til å starte en endringsprosess kan være forbundet med å gi slipp på noe som har vært ”meningsfylt” og som har gitt stor grad av mestringsfølelse. Det kan derfor ta tid før en person med spiseforstyrrelser selv ønsker hjelp og behandling.

I behandling vil altså tidsperspektivet variere fra person til person, avhengig av motivasjon og grad av ambivalens. Relasjonen til behandler vil også være med på å prege behandlingsforløpet, da tillit til behandler kan være avgjørende.

----------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål
Kjæresten min skader seg selv, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun sier jeg ikke trenger å bekymre meg, men jeg er redd for at hun skal ta livet sitt. Hva skal jeg gjøre? Kan dere hjelpe meg?
Fortvilet kjæreste, 17

Svar
Jeg skjønner at du er bekymret for kjæresten din og at du føler deg hjelpeløs. Når noen skader seg selv er det ofte for å flytte fokus fra den innvendige smerten over til noe fysisk.  Heldigvis er selvskading sjeldent et ønske om å dø, men mer en manifestering av noe som gjør så vondt på innsiden at det føles psykisk umulig å bære. Man får en følelse av kontroll over alt kaoset på innsiden.

Det er også viktig å vite at selvskading kan være forbundet med mye skam og lav selvfølelse. Det viktigste du kan gjøre er å være der for henne slik som du pleier. Vær ærlig, fortell henne gjerne hva du bekymrer deg for og vær konkret, men ikke lag en for stor sak ut av det i hverdagen, hun skammer seg nok allerede over det, og hodet er fullt fra før av. Gjør ting i et hverdagslig tempo, med mindre hun ber om noe annet. Og husk på at hennes realitet og oppfatning av seg selv er en annen enn din, og at selv om hennes virkelighet innimellom ikke vil virke reell for deg, så er den det i største grad for henne.

Les mer om selvskading her

Går hun til behandling? Hvis ikke kan det være lurt å ta en prat med henne, kanskje du kan hjelpe henne med å søke hjelp?

---------------------------------------------------------------------------------

Støtt oss i kampen mot spiseforstyrrelser, bli medlem

---------------------------------------------------------------------------------