Selvskading

Selvskading er et fenomen som stadig blir mer utbredt. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som driver med selvskading da emnet dessverre er tabu og skambelagt, men forskning hentyder at over 10% av ungdom i Norge har skadet seg selv en eller flere ganger. Mørketallene er sannsynligvis store.

Om selvskading

Selvskading vil si at man påfører seg selv en skade (”villet egenskade”). Noen gjør det en gang, mens  andre kommer inn i et mønster hvor de gjør det igjen og igjen.  Selvskading kan dreie seg om alt fra kutting, risping og brannskader, til slag mot egen kropp og forgiftning. Ved å skade seg selv fjerner man fokus fra vonde følelser, og man kan få en følelse av kontroll over indre kaos.

Sår i selvetDe fleste som skader seg vet at det også finnes negative konsekvenser med selvskading, og vil etterhvert forstå at det ikke er effektivt på lang sikt. Men de overmannes av et intenst negativt ubehag samtidig som de har en opplevelse av at selvskading er det eneste botemiddelet som kan gi umiddelbar lindrende effekt. Som en av våre ressurspersoner med egenerfaring har beskrevet det: ”følelsen ble bare større og større. Det kan sammenlignes med å holde pusten, til slutt må du bare puste ut.. ”

En av de mest kjente fysiologiske forklaringene på behovet for å skade seg selv, er teorien om endorfinavhengighet. Endorfiner er biokjemiske signalstoffer som har en smertestillende og beroligende effekt. På samme måte som fysisk aktivitet utløser endorfiner, vil selvskading ha samme utløsende effekt. Forskere mener derfor at selvskadere risikerer å utvikle en fysisk og psykisk avhengighet av endorfiner, på samme måte som man kan bli avhengig av narkotika.

Det går ofte mange år fra man begynner å skade kroppen til man forteller noen om det, om man i det hele tatt forteller om det. - Den private kroppsskadingen kan være vanskelig å oppdage og få oppsøker hjelp. I tillegg er det stor uvitenhet om selvskading, både blant legfolk, pasienter og behandlingsapparatet. Personer som driver med selvskading kan bli møtt med fordømmelse, sinne og uforstand, noe som gjør lidelsen verre.

Sammenheng mellom spiseforstyrrelser og selvskading

I likhet med selvskading, er spiseforstyrrelser en mestringsmekanisme. En måte å håndtere vonde følelser, lav selvfølelse, psykisk smerte, tap av identitet og lignende.  Å forsøke å ta kontroll over mat og kropp, er ofte et forsøk på å ta kontroll over indre kaos, ulike livsproblemer, fremtidsangst eller uro. For andre blir det å skade seg selv en annen måte å håndtere problemene på.

Som selvskading, kan spiseforstyrrelser også betraktes som selvdestruktiv adferd, og man ønsker gjerne å distansere seg selv fra sin egen kropp. Andre mulige fellesfaktorer for selvskading og spiseforstyrrelser kan være

  • Manglende evne til å regulere følelser
  • Impulsivitet
  • Tvangspregete trekk
  • Dissosiasjon
  • Behov for kontroll
  • Selvnedvurdering
  • Traumer
  • Konflikter i familiemiljø
  • Kulturelle forhold

I tillegg til at selvskading og spiseforstyrrelser ofte er ulike uttrykk for samme underliggende problemer, ser vi at det er mange som lider av en kombinasjon av spiseforstyrrelser og selvskading. En person med spiseforstyrrelse, har også større risiko for å begynne med selvskading. En undersøkelse foretatt i på Stanford University School of Medicine i USA, viser at rundt 41% av unge pasienter med spiseforstyrrelse, også drev med selvskading. Denne studien viste også at altfor få av dem som ble behandlet for spiseforstyrrelser, ble undersøkt med tanke på selvskading. Fra vår egen erfaring her i ROS, ser vi også at denne sammenhengen er svært sterk.

Støtt oss i kampen mot spiseforstyrrelser, bli medlem